Psykiatrismart

Risikofaktorer: tidligere selvmordsforsok, psykiatrisk lidelse, mann over 50 ar, ensomhet, rus, alvorlig somatisk sykdom, nylig tap.

Spor direkte: Har du tanker om a ta livet ditt? A spore oker ikke risikoen.

C-SSRS (Columbia Suicide Severity Rating Scale) for strukturert vurdering av suicidalitet.

Akutte faresignaler: plan, tilgang til midler, avskjedsbrev, testamentale disposisjoner.

Mestringskontrakt: avtale om kontakt ved okt suicidalitet, ikke alenebot.

Fjern farlige gjenstander, tett oppfolging, involver parorende (hvis samtykke).

Ved hoy akutt risiko: innleggelse i psykiatrisk avdeling, eventuelt observasjon 1:1.

Hovedkriterier (ICD-10): nedstemthet, tap av interesse/glede, energi, nedsatt konsentrasjon.

Tilleggskriterier: soknforstyrrelse, endret appetitt, skyldfolelse, haploshet, selvmordstanker.

Mild: 4 symptomer. Moderat: 5-6. Alvorlig: 7 eller flere symptomer eller med psykotiske trekk.

PHQ-9 for screening og alvorlighetsgrad. MADRS for objektiv vurdering av symptomtrykk.

Forstelinje: psykoterapi (KBT) ved mild; kombinert terapi + SSRI ved moderat/alvorlig.

SSRI-forstevalg: sertralin, escitalopram, citalopram, effekt etter 2-4 uker.

Vaer oppmerksom pa suicidalrisiko ved tidlig oppbedring (oket energi for humoret bedres).

Panikkanfall: plutselig intens frykt, hjertebank, svette, skjelving, brystsmerter,folelse av a kveles/dode.

Panikklidelse: gjentatte anfall + bekymring for nye anfall (forventningsangst).

Utelukk somatisk: EKG, TSH, blodtrykk, hypoglykemi, feokromocytom (ved hypertensive kriser).

Behandling: KBT (eksponering for kroppslige sensationer), SSRI (sertralin, escitalopram).

Akutt lindring: benzodiazepiner (alprazolam, klonazepam), kort tid pga avhengighet.

Generalisert angstlidelse (GAD): kronisk bekymring, muskelspenning, soknvansker over 6 maneder.

GAD: KBT, SSRI/SNRI (venlafaksin), pregabalin ved behandlingsresistens.

Positive symptomer: vrangforestillinger, hallusinasjoner (ofte horsel), tankeforstyrrelser.

Negative symptomer: affektflatgang, apati, sosial tilbaketrekking, avoli, alogi.

Kognitive symptomer: oppmerksomhet, hukommelse, eksekutiv funksjon nedsatt.

Diagnose: symptomer over 1 maned, funksjonsfall, utelukk affektiv psykose (stemning dominerer).

Forstegangs psykose: tidlig intervensjon (OPUS-modellen) forbedrer prognose.

Antipsykotika: olanzapin, risperidon, aripiprazol, kvetiapin, velg etter bivirkningsprofil.

Langtidsbehandling reduserer residiv. Clozapin ved behandlingsresistent schizofreni.

Symptomer starter 6-24 timer etter seponering: tremor, angst, svette, kvalme, takykardi.

CIWA-Ar (Clinical Institute Withdrawal Assessment) for alvorlighetsgrad. Over 10 = moderat, over 20 = alvorlig.

Delirium tremens (DT): etter 48-72 timer, forvirring, hallusinasjoner, autonom hyperaktivitet.

Forstevalg: benzodiazepiner (diazepam, lorazepam) etter symptomstyrt schema (CIWA).

Tiamin (vitamin B1) for glukose: forebygger Wernicke-Korsakoff syndrom.

Stottende: vaeske, elektrolytter, blodtrykkskontroll, rolig miljo, monitorering.

Forebygg abstinenser ved sykehusinnleggelse: fortsett med benzodiazepiner ved behov.

Delir: akutt debut, svingende bevissthet, oppmerksomhetsforstyrrelse, ofte reversibelt.

Demens: kronisk, progressiv, klar bevissthet, debut over maneder/ar.

Delir utlosende: infeksjon (UVI, pneumoni), dehydrering, medikamenter, smerte, forstoppelse.

CAM (Confusion Assessment Method): 1) akutt debut 2) uoppmerksomhet 3) uklar tenkning 4) svingende.

Behandle arsak. Identifiser og korriger utlosende faktor, rolig miljo, hydrering, smertelindring.

Farmakoterapi kun ved fare/agitasjon: haloperidol lav dose 0,5-1 mg. Unnga benzodiazepiner.

Begrens medikamentell sedasjon, kan forverre delir hos eldre.

Kjerne symptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet, impulsivitet, debut for 12 ar, over 6 maneder.

Diagnose krever symptomer i to ulike miljoer (hjem/skole) og funksjonssvikt.

Forstelinje: psykoedukasjon, tilpasning av miljo, struktur, KBT-basert coaching.

Farmakoterapi: metylfenidat (Concerta, Ritalin), atomoksetin, lisdexamfetamin.

Bivirkninger metylfenidat: nedsatt appetitt, soknvansker, vekst, males hver 3.-6. maned.

Komorbiditet: 50-70 prosent har annen lidelse (angst, depresjon, opposisjonell, tics).

Behandle primarlidelse forst ved komorbiditet, vurder medikamentell interaksjon.

Kjernesymptomer: frykt for a forlates, ustabile relasjoner, impulsivitet, selvskading, affektiv labilitet.

Identitetsforstyrrelse, kronisk tomhetsfolelse, vansker med sinne, dissosiative symptomer ved stress.

Parasuicidal atferd (selvskading uten selvmordsintensjon) hyppig — fungerer ofte som smertelindring.

Forstelinje-behandling: dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringbasert terapi (MBT).

Farmakoterapi: behandler komorbiditet (depresjon, angst). Ingen spesifikk medikamentell behandling.

SSRI kan redusere impulsive symptomer, antipsykotika (aripiprazol) ved kortvarig disorientering/psykoselignende symptomer.

Langsiktig strukturert behandling gir god prognose — mange mister diagnosen over tid.

Indikasjon: depresjon, angst, panikklidelse, OCD, PTSD, sosial angst.

Forstevalg: sertralin, escitalopram, citalopram, fluoksetin, likeverdig effekt.

Bivirkninger tidlige: kvalme, hodepine, agitasjon, soknforstyrrelse, ofte forbigaende.

Seksuell dysfunksjon hyppig (30-50 prosent): nedsatt lyst, anorgasmi, velg bupropion/mirtazapin hvis problem.

Effekt etter 2-4 uker. Behandle i 6-9 maneder etter forste episode, over 2 ar ved residiv.

Seponer gradvis, abstinenssymptomer (svimmelhet, brain zaps, kvalme).

SIADH (hyponatremi): spesielt eldre kvinner, kontroller natrium etter 1-2 uker.

Kjennetegn: vansker med a sovne, holde sovnen, eller tidlig oppvåkning over 3 netter/uke i 3 maneder.

Dagtidssymptomer: tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, nedsatt funksjon.

Underliggende arsaker: depresjon, angst, smerte, medikamenter, koffein, alkohol, skiftarbeid.

Forstelinje: sovnhygiene (faste tider, mørkt rom, ingen skjermer, koffein begrenset).

KBT-I (KBT for insomni): mest effektiv behandling. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, kognitiv restrukturering.

Farmakoterapi: zolpidem, zopiklon kort tid (maks 2-4 uker). Pasientinformasjon om avhengighetsrisiko.

Melatonin: ved forsinket sovnefase-syndrom. Nyttig ved skiftarbeid, jetlag, eldre med døgnrytmeforstyrrelse.

Definisjon: ett eller flere kroppslige symptomer med uforholdsmessig tanker/bekymring over 6 maneder.

Pasienten opplever reelle symptomer — ikke lat eller simulert.

Komorbiditet: angst, depresjon hyppig. Høy sykehusbruk, mange utredninger uten funn.

Forstelinje: regelmessige korte konsultasjoner, validering, unnga unødige undersokelser.

Psykoterapi: KBT, kort dynamisk terapi. Fokus pa mestring, ikke pa a fjerne symptomet.

Farmakoterapi: SSRI ved komorbid depresjon/angst, ofte behov for lavdose titrering.

Kommunikasjon: Bekreft symptomene som reelle, forklar sammenhengen hjernen-kropp, involver pasienten aktivt.

Gjelder pasienter med alvorlig psykisk lidelse som trenger behandling de ikke samtykker til.

Vilkar for tvungent vern: alvorlig sinnslidelse + behov for behandling + fare eller vesentlig forverring.

Tvangsobservasjon (3-2): opp til 10 dager. Tvangstidsbehandling (4-4, 4A) krever sarskilt vilkar.

Pasientrettigheter: informasjon, advokat, klage til kontrollkommisjon, kontakt med parorende.

Minste inngrep prinsippet: prov frivillig behandling, miljoterapeutiske tiltak for tvang.

Bruk tvang kun ved fare for liv/helse, dokumenter grundig (hva, hvorfor, tidsbegrensning).

Parorende involveres hvis samtykke (hvis ikke utgjor fare): opplysningsplikt om diagnose.